Det er likevel noen ting som ikke fungerer så optimalt som man kanskje skulle tro. Apps er kanskje en velsignelse for en del brukere, og appstore gjør det mulig å finne innhold lettere. Men for mediebransjen er ikke nødvendigvis Apps et lønnsomt fenomen med dagens kjøpsmønster.

Vi er på vei inn i Appshypeår 2. Et år der iPad kommer i salg, og hvor vi sikkert kommer til å høre like mye om iPad-apps som vi har opplevd med iPhone-apps i 2009.  Fjoråret var året der avisene svelget Apples mediestrategi med søkke og snøre, og aviser som DN har hatt 8 siders Appsbilag på en lørdag.

Anders Brenna har omtalt hvor mye en norsk iphoneutvikler tjener, sett fra en mikronivå. Jeg prøver å se det samme fra et mediehus i makroperspektiv.

En av de mestselgende applikasjonene i norske Appstore er VGs TV-guide. Den har ligget på topp 10 siden den ble lansert 30 juli i fjor. 9 februar skrev DN at VGs TV-guide var lastet ned hele 22.000 ganger.

Prisen har vært 17 kroner fra lansering 30 juli og fram til 17 desember der VG økte den til 21 kroner.

La oss se hva dette utgjør i kroner og øre. For enkelhetsskyld antar vi at perioden er 1 august til 1 februar, og at salget har vært omtrent det samme alle dager. Med 4 ½ mnd til 17 kroner og 1 ½ til 21 kroner skulle inntektene av VGs TV guide komme opp i 396.000 kroner.

Av dette vet vi at Apple tar 30%. Da står VG og deres partnere igjen med 277.200 kroner.

Vi vet at det er dyrt å utvikle iphone apps, og en app av størrelse og kompleksitet som VGs TV-guide kan fort koster 200.000 kroner i utviklingsressurser. Hvis dette stemmer så står VG (og partner) igjen med 77.200 kroner.

Og da har vi glemt en vesentlig ting: VG har brukt store deler av toppbannerplassen på sin iphoneutgave de siste 6 månedene til å selge denne appen. Dette er reklameplass som kunne vært solgt for mye penger. VGs TV-guide er et dundrende underskuddsprosjekt.

Vi har våre egne erfaringer å dele. Vi lagde en skattesøkapp sammen med Apps AS. Denne klarte å holde unna for VGs skattesøkapp i de dagene skattesøket var mest interessant, og lå på topp i Appstore i 10 dager. Dette førte til 3712 salg, og en inntekt på 63.000 kroner totalt. Vår andel ble 22.000.

Derfor: De eneste som tjener penger på Apps i Norge er Apple.

Så er det ikke nødvendigvis slik at VG, Dagbladet eller Aftenposten har de store utgiftene med å lage apps. Fakta er at vi rennes ned av ulike småselskaper som gjerne lager apps for oss hvis de får en del av inntekten, og kan bruke den appen som referanse. Vi tapte ikke penger på å lage skattesøket. VG tapte antagelig heller ikke penger på sin TV-guide, , hvis vi ser bort fra annonsene. Men i begge tilfeller er det antagelig andre som har gjort det.

Å utvikle Apps basert  på denne modellen er dessverre som å pisse i buksa for å holde seg varm. Som alle vet holder man seg ikke varm særlig lenge. Hvis 2009 var Appenes år, skal vi ikke se bort fra at 2010 blir året til ”The broken app”.  Apps som ikke fungerer lengre fordi de ikke lengre får tilgang på data eller fordi de ikke blir videreutviklet. Går de små firmaene konkurs er det heller ingen som kan motta utbetalingene fra Apple, og da er det selvsagt ingen penger å tjene for mediehusene heller.

Så kan det selvsagt være andre grunner for å lage Apps enn inntekter. En viktig har vært oppmerksomhet. I 2010 vil det være iPad apps som først og fremst vil få oppmerksomhet. Iphoneapps fikk definitivt sin del av oppmerksomheten i 2009.

Og klarer vi å lage Apps til iPhone eller iPad der folk er villige til å betale for innholdet i stedet for bare applikasjonen, så stiller alt seg i et annet lys, det er det hele bransjen håper men ingen vet hvordan man får til.

Men foreløpig er Apple de eneste som tjener penger på dette i vårt lille land.

Som tidligere omtalt på Dagbladet.no er Apple et firma som liker å omgi seg med mystikk og rykter. Siden de er konsekvent på å ikke omtale hverken kommende produkter eller strategier bygges det opp en enorm mengde rykter om hva disse produktene eller strategiene er. Det som er sikkert er at det må komme nye produkter, og Apple kan heller ikke tillate seg å oppdatere for sjelden. Siste store lansering de bød på var i oktober 2009, og det har derfor lenge vært antatt at de ville ha en ny større lansering i januar 2010.

I dag bekrefter Apple det som alle ventet på: De inviterer til en stor lansering i Yerba Buena Center for the Arts i San Francisco 27.januar. Ingen overraskelse, da det er en stund siden det ble kjent at Apple hadde leid nettopp dette bygget denne dagen.  Slagordet denne gang er “Come see our latest creation”, akompagniert av en fargesprakende bakgrunn.

Så hva vil de by på denne gangen? Her er et forsøk på  å oppsummere rykter og antagelser fra ryktebørsene MacRumors og AppleInsider, med fokus på pc’er og laptop’er.

Som alltid vil Apple komme til å overraske. Det beste er kanskje å snu spørsmålet på hodet. Da går det kanskje an å se noen kandidater som trolig bare blir mindre berørt. Forrige store lansering i oktober bød på nye redesignede iMacs i nye størrelser og ny hvit MacBook som fulgte i sine storebrødres fotspor og fikk ‘unibody’-design. For begge disse kan man anta at det både kommer små oppdateringer i spesifikasjoner og priser, men ikke når det gjelder design og grunnleggende arkitektur.

iPhone vil det nok heller ikke bli noe særlig fokus på. Til nå har Apple ganske slavisk fulgt en 1-års oppdateringsyklus hvis vi ser bort i fra minneoppgraderinger. Den befinner seg nå cirka halveis, og en oppdatering vil vi  trolig ikke se før til sommeren. Muligens kan det hende vi før det blir presentert for iPhone OS 4.0 i mars/april en gang. (Hvis nå ikke OS 4.0 er noe som iSlate/Tablet trenger)

MacBook Pro vil heller ikke være høydepunktet, men et ganske sikkert tips er at vi vil få se nye versjoner med Intels nylig lanserte Arrandale-prossessorer (Mest sansynlig som Core i5 eller i7 siden de har passende lav varmeutvikling)

MacBook Air - Foto: Apple

Når det gjelder MacBook Air så kan kanskje det samme skje, men den kan også kanskje være en outsider med tanke på endringer i design og størrelse. Macbook Air mangler f.eks svart ramme rundt skjermen og bakgrunnsbelyst tastatur sammenlignet med MacBook Pro, og står derfor litt frem som den kandidaten av laptop’er som mest trenger en ansiktsløftning. Det har blitt spekulert i om en kommende tablet vil erstatte Air. Dette er nok ganske usansynlig.

Mac Mini har fortsatt samme formfaktor og design som i 2005, men her er det lite håndfaste rykter. Her kan alt fra små endringer  i spesifikasjonene til større ting skje. Mest sansynlig førstnevnte.

Arbeidshesten Mac Pro er det få rykter om. Det mest håndfaste er rykter om at den vil bli oppdatert med Intels kommende sekskjerners prosessorserie Gulftown. Denne er derimot ikke offisielt lansert av Intel enda, så i så tilfelle vil Apple være tidlig ute. (I rak motsetning til laptop-markedet der de aller fleste konkurrentene nå selger Arrandale-maskiner.)

Vi hopper galant over Ipod’er, (uendret Touch, kanskje mindre endringer når det gjelder resten) og går rett på rosinen i pølsa:

Nemlig surfebrettet, Tablet’en, iSlate’en eller hva den nå kommer til å hete.

iSlate konsept - av Adam Benton

Forventningene er enorme, og denne gangen er det fakta. Alt annet vil være en stor overraskelse. Kanskje er et tydelig tegn at konkurrentene mobiliserer og jobber med sine versjoner av ‘tablet-drømmen’ som NRKbeta kunne melde fra CES tidligere i januar. Og hvorfor er forventningne store? Jo nettopp fordi mange flere enn før er i kategorien for potensielle brukere av en slik maskin. I mediabransjen er utfordringene store med å finne nye inntektstrømmer og mange har store forhåpninger til hvilke dører Apple kan åpne. Kan Apple fjerne skillet mellom papir og nett? spør Ida Aalen hos Netthoder (NONA) . – En god oppsummering om hvordan denne dingsen vil kunne vise seg å bli.  I vår bransje knytter kanskje spenningen seg mest til om Apple vil legge til rette for nye inntjeningsmodeller, f.eks gjennom en variant av AppStore. Kanskje vil en del bli skuffet hvis bruksområdene blir for mange? (Les: noen ønsker seg kanskje en avansert Kindle med farger, uten surfemuligheter) Uansett bør man kunne anta at Apple med tanke på suksessen de har hatt med AppStore for iPhone vil gi utviklere av innhold samme eller bedre muligheter denne gangen.

Dette ble mange spekulasjoner. Det eneste sikre er at om en drøy uke så vet vi mye mer.

SISTE: Kilder hevder at iPhone OS 4.0 vil bli presentert. Hvis en mulig tablet kjører på en modifisert versjon av iPhone OS (og ikke OS X) er ikke dette utenkelig.

Utseende:
Da jeg fikk se de første bildene av Nexus One må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet. Når jeg nå har fått sett og brukt den i virkeligheten har inntrykket derimot endret seg. Telefonen fremstår meget solid bygget og ikke så rent lite eksklusiv. Fronten er dekket av en stor skjerm med en ramme av mørkegrått metall. På baksiden finner vi litt mørkere teflonbelagt plast delt på tvers av en stripe metall som henger sammen med rammen på forsiden. Hele telefonen er ca. like tykk som en vanlig kulepenn (litt tynnere enn en iPhone) og ligger godt i hånden. Av knapper og tilkoblinger finner vi på toppen en på-knapp ved siden av 3,5mm-utgangen til hodetelefoner og volum opp/ned på venstre langside. Under skjermen på fronten finner vi 4 berøringsfølsomme knapper og den sedvanlige styrekulen. Lader- og datatilkobling sørges for med en micro usb-utgang på bunnen av telefonen.

Det har vært noen rapporter på nettet om folk som har opplevd å få støvkorn inn på skjermen sin, men jeg har ikke merket noe til dette på mitt eksemplar ennå. Jeg holder uansett et øye med det og oppdaterer artikkelen her etter å ha hatt den litt lenger.

Spesifikasjoner:
Spesifikasjonene på Nexus One er de beste vi har sett på en Android-telefon hittil. Kommunikasjonsmessig finner vi selvsagt super-3G og wlan (med støtte for 802.11n-standarden) mens GPS, aksellerometer og kompass sørger for at den også kan hjelpe deg med å finne veien. For å styre lysstyrken på skjermen automatisk finnes det en lyssensor og på baksiden sitter det en ekstra mikrofon som brukes til å fjerne bakgrunnstøy under samtaler. For å få alt dette til å gå rundt har telefonen en prosessor som kjører på 1 GHz og alt vises frem på en nydelig 3,7-tommers AMOLED-skjerm med 480×800 pixlers oppløsning til rådighet. Spesifikasjonsmessig er det kun HTCs egen Windows Mobile-baserte Touch HD2 som kan konkurrere, selv om det for ordens skyld bør nevnes at Motorola Droid/Milestone har bittelitt høyere oppløsning med sine 480×854 pixler.

Kameraet finner vi på toppen av bakdekselet. Det tar bilder med 5 megapixler og har en liten led-blitz til å hjelpe seg i mørke omgivelser. Som mobilkameraer generelt er det ikke i nærheten av hva et skikkelig kompaktkamera kan få til, men kvaliteten er mange hakk over min tidligere telefon, T-Mobile G1. Ting som hvitbalanse takles helt greit av automatikken og den raske prosessoren gjør at det går kort tid fra man trykker på utløseren til bildet er tatt. Video tas opp med en oppløsning på 720×480 og gir slett ikke dårlig kvalitet, klart det beste jeg har sett på en Android-telefon hittil.

Programvare:
Programvaren på Nexus One er Android 2.1, den nyeste versjonen av Googles mobil-os. Endringene fra tidligere versjoner av Android er små, de tydeligste forandringene er muligheten for animerte bakgrunner, nytt galleri og at alle tekstfelt nå kan fylles inn med stemmen i tillegg til tastaturet. Denne stemmegjenkjenningsfunksjonen fungerer dessverre foreløpig kun på engelsk, men der fungerer den til gjengjeld veldig godt. Det er lov å håpe at dette blir tilgjengelig på norsk etterhvert også, men det er neppe på toppen av prioriteringslisten til Google akkurat nå.

Galleriet har fått seg et kraftig løft fra tidligere versjoner og ser veldig tiltalende ut. Musikk-applikasjonen er derimot den samme gamle. Den fungerer helt greit til det den skal, men den ser unektelig litt gammeldags ut. Andre synlige endringer fra tidligere versjoner av Android er mest kosmetiske, men alt i alt virker systemet mer modent nå enn i sine tidligere utgaver. Den kraftige prosessoren gjør også at alle operasjoner går unna i en fei, selv om man har flere programmer kjørende samtidig. Nettleseren har også fått en liten oppfrisking og er fortsatt en av de aller beste nettleserne tilgjengelig på noen mobiltelefon.

Tilgjengelighet
Nexus One er foreløpig egentlig kun tilgjengelig for kunder i USA, Storbritannia, Singapore og Hong Kong gjennom Googles egen nettbutikk. Hvis man vil bestille til Norge kan man, som jeg gjorde, benytte seg av en proxy-server i USA og få telefonen sendt til f.eks. en jetcarrier-adresse. Dette fungerte helt fint for meg, og fra bestillingen ble gjort til jeg hadde telefonen i hånden gikk det en uke (6 dager hvis ikke Posten hadde brukt like lang tid fra terminalen i Oslo til Grønland postkontor, 1 døgn, som FedEx brukte fra Indiana til New Jersey). Ulempen med dette er selvfølgelig at man mister beskyttelse av norsk forbrukerkjøpslov og det blir en del ekstraarbeid hvis det skulle oppstå feil som dekkes av garantien. Google har sagt at de vil åpne butikken sin for kunder i flere land om ikke så lenge, men de har ikke gitt noen dato for når nordmenn kan bestille direkte.

Konklusjon:
Undertegnede er, og har lenge vært, en stor fan av Android. Min forrige telefon var en T-Mobile G1 som jeg var veldig fornøyd med, så overraskelsen bør derfor ikke være veldig stor når konklusjonen i denne testen er positiv. Nexus One viderefører alle Androids gode egenskaper og takket være den raske prosessoren gjør den det raskere enn noen annen telefon på markedet i dag. Skjermen er skarp og klar med god respons og lyden er god under samtaler. Hvis jeg skal finne noe å trekke for så kan det nevnes at den automatiske justeringen av skjermens lysstyrke ikke alltid reagerer bra nok, noe man kan håpe blir fikset i en senere oppgradering.

Akkurat nå er dette den ultimate Android-telefonen og, for meg, den beste telefonen man kan få kjøpt i dag. Som webutvikler i Dagbladet.nos utviklingsavdeling er en av de største styrkene ved Android systemets relative åpenhet. Når jeg legger ut en applikasjon (som f.eks. DB.no weather widget) på Android Market er den umiddelbart tilgjengelig for nedlasting av brukere i hele verden. Hvis jeg vil legge inn en spesiallaget rom fra xda-developers er heller ikke det noen stor sak. Telefonen er i utgangspunktet låst for sistnevnte, men Google har gjort det forholdsvis enkelt å låse opp for de som ønsker det i motsetning til visse andre produsenter av tastaturløse smart-telefoner.

Inspirert av Jørgens blogginnlegg om jakten på kalendergaver tok jeg en liten julegavesveip på nettet, en langt mer behagelig form for julehandel enn å stresse rundt på Oslo City 22. desember. Her er et lite utvalg av mer eller mindre unyttige gjenstander man kan handle på det store Internettet.

Morgengretten? Denne alarmklokken fra Gizmine må skytes tre ganger for å bli slått av.

For en mer harmonisk start på dagen kan du bli vekket av animerte fisker, slik denne klokken fra Seiko gjør.

Noen har vært kreative og laget robot-dopapirholder. For 40 $ kan den bli din (Gizmine).

Et magnetfelt og en innebygd datachip holder kloden svevende. Såpass stilig at den får stå i stua (Yanko Design).

Søt hubmann fra Gizmine blir din for 30 $.

T-skjorte med innebygd digitalur. Det hjelper nok å være litt nerdete for å gå med denne.

I år hadde jeg et “klart øyeblikk” og fikk en led-lysende ide. Ikke nok med at jeg var tidlig ute men jeg innså at jeg kom til å spare penger på det i tillegg. Alle julekalendergavene skulle bestilles på DealExtreme. Noen kommer vel snart til å beskylde oss for å drive direkte reklame for denne koreanske perlen av en nettside. Enkelte her på laben har en kontinuerlig strøm av pakker fra DealExtreme i postkassa.Grunnen er enkel: Masse geeky varer på en plass til en slikk og ingenting. Dessuten så er det gratis frakt!

Billig skrot til julekalenderen

Så nå møter jeg julekalendersesongen godt utstyrt med stemmeforvrenger, led-lommelykt formet som en gris, led-smykker, kjøleskapsmagneter, supermario figurer og en hel drøss annet skrot som sikkert nok kommer til å havne i bunnen av en skuff. Men det ble i alle fall billigere i år, hvis det kommer frem i tide da.

Hotell Opera skimtes såvidt gjennom persiennene.

Augmented reality er et av de store buzz-ordene på mobilfronten om dagen. Med informasjon om posisjon og himmelretning fra mobiltelefoners innebygde gps-enheter og kompass kan man vise frem data lagt over bildet fra telefonens kamera og sånn sett “endre” virkeligheten. NRK Beta skrev nylig om Gule Sider som snart lanserer en iphone-app for dette, og på Android har slike programmer eksistert en stund.

Først ute var så vidt vi vet Wikitude, men programmet det skal handle mest om her heter Layar Reality Browser. I likhet med Gule Sider og Wikitude legger dette programmet data over bildet fra telefonens kamera eller på et kart. Forskjellen er at man i stedet for å hente data fra bare en kilde kan hente fra mange kilder. Innholdseiere kan selv lage lister for fremvisning i Layar, så man kan se innhold fra steder som Wikipedia, Brightkite og nå også Dagbladet.no.

Hvor skal vi spise?

Det er et spørsmål flere av oss i Medialaben har stilt oss en gang eller to. Vi har mange restaurantanmeldelser fra Magasinets duo Robinson & Fredag liggende, men har til nå ikke hatt noen god måte å vise de frem på. Det har Medialabens egen kartentusiast Synne Kvamme Repp nylig gjort noe med ved å legge alle anmeldelsene på et Google-kart (blogginnlegg og url kommer snart).

Når vi så først hadde gps-koordinatene til restaurantene var veien kort for undertegnede, med kyndig designhjelp fra Jørgen Stensrud, til å lage et nytt fremvisningslag til Layar. Her får du alle anmeldelsene våre vist og du kan sortere på minimumskarakter, årstall sist besøkt og avstand fra der du er. Vil du lese hele anmeldelsen, få veibeskrivelse eller ringe og reservere bord er alt dette et klikk unna. Har du en Android-telefon som f.eks. HTC Hero er det bare å laste ned og installere Layar fra market før du følger denne linken. Har du Barcode Scanner e.l. installert på telefonen din kan du også bruke det til å skanne kodene under.

Link til Layar i Android Market

Link til Dagbladets Layar-lag. (Du trenger Layar installert på mobilen først)

NRK1 i Windows 7

Innføring av det digitale bakkenettet med tilhørende slukking av det gamle har innført en tilsynelatende jungel av teknologiske hindre for å få sett på tv. Det kan virke som man trenger dedikert dekoder, programkort etc selv om man kun ønsker å se på NRK.  Slik er det heldigvis ikke, og man kan med meget enkle midler se alle NRK’s kanaler på en egnet pc, da disse sendes helt åpent. Jeg tester superbillig USB-tuner fra Hong Kong.

Mange av dere kjenner kanskje til webshop’en Deal Extreme. Den er iallefall en hit blant mange av oss i utviklingsavdelingen. Deal Extreme har et imponerende utvalg av elektroniske dupeditter som de attpåtil sender fraktfritt. (Ja du leste riktig!) Prisene er også imponerende lave, så det er ikke lite du faktisk får under den berømte 200-kronersgrensa.

En dag oppdaget jeg at de har et rikelig utvalg av USB DVB-T-tunere, (altså for digitalt bakkenett) og dette måtte bare prøves. I Norge kreves at tuneren støtter H.264/Mpeg-4. Etter å lest litt i kommentarene på en av de så det ut som jeg hadde funnet en egnet. Med dagens dollarkurs er prisen ca 130 kroner. Ikke akkurat avskrekkende. Litt googling avslørte at det skulle være mulig å bare plugge denne inn, og bruke VLC som avspiller.

Dette er ingen forbrukertest, så jeg tar noen snarveier: Med i pakken er tuner, bordantenne, cdrom med drivere/software og fjernkontroll. Størrelsen er sånn passe. Den kunne sikkert vært mindre, men det betyr egentlig lite all den tid du også trenger å koble til antenne.

WandTV USB DVB-T TV Tuner - Foto: Medialaben / Sondre Husby Rostad

Litt avhengig av hvilket OS du bruker så må du legge inn drivere. Jeg måtte gjøre det i Windows XP, mens nye Windows 7 overrasket positivt med å allerede ha de installert. Det følger også med software, men den klarer ikke å spille av lyden fra Mpeg-4-sendingen. Enda en grunn til å bare fyre opp VLC og velge ‘Open Capture Device’ ->’DVB Direct Show’ -> ‘DVB-T’. Når det gjelder frekvensen er dette litt forskjellig alt etter hvor du befinner deg i landet. I Oslo ligger NRK på 722000 kHz, (Båndbredde 8MHz). Du har da tilgang til alle NRKs kanaler, også radio som jo kan være kjekt. For å gjøre det hele enkelt kan du bare kjøre vlc med parametre fra start: vlc.exe dvb-t:// :dvb-frequency=722000 :dvb-bandwidth=8

Kanalvelger

Så, hvordan funker det virkelig å bruke den? Til tv-titting? Jeg synes den er imponerende bra. Hjemme i leiligheten min med den medfølgende antennen har jeg ingen problemer med å få et godt bilde. Det er ikke HD, men tåler bra å kjøres i fullskjerm på en 24″ monitor. Lyden er det heller ingenting å si på. Den medfølgende antennen kan også byttes da den kobles til med standard coax-kobling. Da jeg testet på kontoret i Havnelageret på Langkaia derimot, fikk jeg ikke inn noe signal. Kanskje er det kombinasjonen av enormt tykke betongvegger og  det faktum at jeg kanskje var i utkanten av dekningsområdet. En annen ting som ikke fungerte særlig tilfredstillende var å bruke tuneren på min Acer Aspire One A150 netbook. Intel Atom-prossessor (N270) blir nok litt for pinglete i denne sammenhengen.

Uansett, har du lyst på tv-signaler på pc’en og greier deg med NRK, er det ingen ting å lure på. Verdt pengene er den i alle fall!

OPPDATERING 09.09.2009:

En del har spurt meg om alle de andre kanalene. Som man ser i kanalista på bildet over så er det ikke bare NRK man får inn. Alle kanaler med unntak av nettopp NRK sendes kryptert/låst og du trenger ekstra hardware og programkort for å kunne se de (Også TV2 som i utgangspunktet er gratis ut året). Jeg har ikke forsket på spesifikt hva som skal til men kanskje det kan være utgangspunkt for et nytt blogginnlegg.