Det er likevel noen ting som ikke fungerer så optimalt som man kanskje skulle tro. Apps er kanskje en velsignelse for en del brukere, og appstore gjør det mulig å finne innhold lettere. Men for mediebransjen er ikke nødvendigvis Apps et lønnsomt fenomen med dagens kjøpsmønster.

Vi er på vei inn i Appshypeår 2. Et år der iPad kommer i salg, og hvor vi sikkert kommer til å høre like mye om iPad-apps som vi har opplevd med iPhone-apps i 2009.  Fjoråret var året der avisene svelget Apples mediestrategi med søkke og snøre, og aviser som DN har hatt 8 siders Appsbilag på en lørdag.

Anders Brenna har omtalt hvor mye en norsk iphoneutvikler tjener, sett fra en mikronivå. Jeg prøver å se det samme fra et mediehus i makroperspektiv.

En av de mestselgende applikasjonene i norske Appstore er VGs TV-guide. Den har ligget på topp 10 siden den ble lansert 30 juli i fjor. 9 februar skrev DN at VGs TV-guide var lastet ned hele 22.000 ganger.

Prisen har vært 17 kroner fra lansering 30 juli og fram til 17 desember der VG økte den til 21 kroner.

La oss se hva dette utgjør i kroner og øre. For enkelhetsskyld antar vi at perioden er 1 august til 1 februar, og at salget har vært omtrent det samme alle dager. Med 4 ½ mnd til 17 kroner og 1 ½ til 21 kroner skulle inntektene av VGs TV guide komme opp i 396.000 kroner.

Av dette vet vi at Apple tar 30%. Da står VG og deres partnere igjen med 277.200 kroner.

Vi vet at det er dyrt å utvikle iphone apps, og en app av størrelse og kompleksitet som VGs TV-guide kan fort koster 200.000 kroner i utviklingsressurser. Hvis dette stemmer så står VG (og partner) igjen med 77.200 kroner.

Og da har vi glemt en vesentlig ting: VG har brukt store deler av toppbannerplassen på sin iphoneutgave de siste 6 månedene til å selge denne appen. Dette er reklameplass som kunne vært solgt for mye penger. VGs TV-guide er et dundrende underskuddsprosjekt.

Vi har våre egne erfaringer å dele. Vi lagde en skattesøkapp sammen med Apps AS. Denne klarte å holde unna for VGs skattesøkapp i de dagene skattesøket var mest interessant, og lå på topp i Appstore i 10 dager. Dette førte til 3712 salg, og en inntekt på 63.000 kroner totalt. Vår andel ble 22.000.

Derfor: De eneste som tjener penger på Apps i Norge er Apple.

Så er det ikke nødvendigvis slik at VG, Dagbladet eller Aftenposten har de store utgiftene med å lage apps. Fakta er at vi rennes ned av ulike småselskaper som gjerne lager apps for oss hvis de får en del av inntekten, og kan bruke den appen som referanse. Vi tapte ikke penger på å lage skattesøket. VG tapte antagelig heller ikke penger på sin TV-guide, , hvis vi ser bort fra annonsene. Men i begge tilfeller er det antagelig andre som har gjort det.

Å utvikle Apps basert  på denne modellen er dessverre som å pisse i buksa for å holde seg varm. Som alle vet holder man seg ikke varm særlig lenge. Hvis 2009 var Appenes år, skal vi ikke se bort fra at 2010 blir året til ”The broken app”.  Apps som ikke fungerer lengre fordi de ikke lengre får tilgang på data eller fordi de ikke blir videreutviklet. Går de små firmaene konkurs er det heller ingen som kan motta utbetalingene fra Apple, og da er det selvsagt ingen penger å tjene for mediehusene heller.

Så kan det selvsagt være andre grunner for å lage Apps enn inntekter. En viktig har vært oppmerksomhet. I 2010 vil det være iPad apps som først og fremst vil få oppmerksomhet. Iphoneapps fikk definitivt sin del av oppmerksomheten i 2009.

Og klarer vi å lage Apps til iPhone eller iPad der folk er villige til å betale for innholdet i stedet for bare applikasjonen, så stiller alt seg i et annet lys, det er det hele bransjen håper men ingen vet hvordan man får til.

Men foreløpig er Apple de eneste som tjener penger på dette i vårt lille land.

Men er det ikke her vi virkelig bumper inn i elefanten i rommet? For hvorfor er det slik at Dagbladet.no har flere lesere enn Dagbladets papiravis, men færre annonseinntekter? Det er ulogisk og slett ikke bra nok.

Dette er ikke en Dagbladet-utfordring, men en nett-utfordring. Når vi klarer å gjøre mye annet enklere og bedre på nett, hvorfor klarer vi ikke å lage annonseprodukter som er mer effektive og bedre likt enn det vi gjør i den analoge verden? Svaret må være at det klarer vi, vi er bare ikke i mål ennå. Men slike endringer tar tid, så vi må begynne et sted. (SvD.se begynte for ei uke siden.)

Google har tatt et steg for lenge siden med AdSense. Selv om det heller ikke er svaret på alt (og det finnes ikke ett slikt svar), viser det at det kan lønne seg å innovere og lage annonseprodukter på nettets premisser. Jeg håper vi kan jobbe mye mer med dette framover.

(Illustrasjonsreklame fra Adflip.)

Hotell Opera skimtes såvidt gjennom persiennene.

Augmented reality er et av de store buzz-ordene på mobilfronten om dagen. Med informasjon om posisjon og himmelretning fra mobiltelefoners innebygde gps-enheter og kompass kan man vise frem data lagt over bildet fra telefonens kamera og sånn sett “endre” virkeligheten. NRK Beta skrev nylig om Gule Sider som snart lanserer en iphone-app for dette, og på Android har slike programmer eksistert en stund.

Først ute var så vidt vi vet Wikitude, men programmet det skal handle mest om her heter Layar Reality Browser. I likhet med Gule Sider og Wikitude legger dette programmet data over bildet fra telefonens kamera eller på et kart. Forskjellen er at man i stedet for å hente data fra bare en kilde kan hente fra mange kilder. Innholdseiere kan selv lage lister for fremvisning i Layar, så man kan se innhold fra steder som Wikipedia, Brightkite og nå også Dagbladet.no.

Hvor skal vi spise?

Det er et spørsmål flere av oss i Medialaben har stilt oss en gang eller to. Vi har mange restaurantanmeldelser fra Magasinets duo Robinson & Fredag liggende, men har til nå ikke hatt noen god måte å vise de frem på. Det har Medialabens egen kartentusiast Synne Kvamme Repp nylig gjort noe med ved å legge alle anmeldelsene på et Google-kart (blogginnlegg og url kommer snart).

Når vi så først hadde gps-koordinatene til restaurantene var veien kort for undertegnede, med kyndig designhjelp fra Jørgen Stensrud, til å lage et nytt fremvisningslag til Layar. Her får du alle anmeldelsene våre vist og du kan sortere på minimumskarakter, årstall sist besøkt og avstand fra der du er. Vil du lese hele anmeldelsen, få veibeskrivelse eller ringe og reservere bord er alt dette et klikk unna. Har du en Android-telefon som f.eks. HTC Hero er det bare å laste ned og installere Layar fra market før du følger denne linken. Har du Barcode Scanner e.l. installert på telefonen din kan du også bruke det til å skanne kodene under.

Link til Layar i Android Market

Link til Dagbladets Layar-lag. (Du trenger Layar installert på mobilen først)

Hjelp, vi har innovert!

Dessverre var deltagelsen fra db.no forsvinnende lav på fredagens paneldebatt på NONAs årseminar, med hederlig unntak av allestedsnærværende Jan Omdahl. Temaet for paneldebatten var Innovasjon i nedgangstider – ikke nødvendigvis en tittel å få hetetokter av, men en interessant diskusjon ble det likevel. Vi som ikke var der kan lykkeligvis finne mye av godsnakket i Ida Aalens utmerkede referat og oppfølgingsbloggene til Jo Christian Oterhals og Pål Nedregotten.

Mange av oss liker å si at nedgangstider er sunne, siden det tvinger oss til å tenke kreativt og kanskje også mer effektivt (på en god måte). I de ti årene jeg har vært i Dagbladet/DB Medialab har vi hatt flere omganger med det jeg vil kalle nedgangstider. Vi har med få unntak klart å holde både utviklings- og innovasjonstakten på et bra nivå  (om det er ren videreutvikling eller innovasjon pr def kan selvsagt diskuteres). Det kommer selvsagt ikke av seg sjøl, derfor synes jeg temaet for diskusjonen er viktig. Grunnen til at vi etter min mening har fått det til, er at vi hele veien uansett hvordan vi har vært organisert eller bemannet, har vært bestemt på nettopp å holde takten oppe. Vår styrke ligger i kombinasjonen av journalistikk og utvikling og at utvikling og innovasjon hele tiden skal gjøre journalistikken bedre.

Så er det den pengeløse elefanten i rommet. Show me the money! Oterhals skriver på Nedregottens blogg:

Redaksjonelt mener jeg likevel at mye er på stell, kanskje det meste. Men vi har alle en betydelig jobb å gjøre med innovasjon innenfor det kommersielle området. VG Multimedia er omtrent den eneste som opererer med marginer av betydning, og det er merkelig om det bare er jeg—som tross alt jobber et sted med margin—som bekymrer meg for det.

Hovedpoenget hans er vesentlig – vi er alle på ulike måter flinke på redaksjonell innovasjon, men svakere på det kommersielle. For å sitere Jan Thoresen som siterte Nedregotten: Vi taper penger på at de beste folka jobber med innovasjon i redaksjonen og ikke kommersielt. Men behøver dette å være helt feil utgangspunkt? Kunne man tenke seg å trekke de kommersielle kreftene (eller tankene) inn i redaksjonene? Er skillet mellom børs og katedral det samme i den nye økonomien (når en gang vi finner denne) som i den gamle? Kan ikke nettopp utfordringen være avstanden mellom redaksjonen og det kommersielle – på samme måte som vi konkluderer med at redaksjon og utvikling må sitte tett sammen for å finne de gode løsningene? Og hvordan bryter vi eventuelt ned barrierene (og beholder integriteten, selvsagt) når vi springer ut fra og tildels fortsatt befinner oss i en tradisjonell institusjon?

Et par av våre nye produkter av året – livestudio og tv-guide – er begge utviklet med tanke på nye kommersielle løsninger, og vi har jobbet sammen både utviklere, journalister og kommersielle folk. Best synes jeg vi har fått det til med tv-guiden på Se.no. Basistjenesten er gratis – alle kan se hva som går på tv, når og hvor – mens forbrukervennlige tilleggstjenester skal betales av brukeren. Vi tror dette er et baby step i riktig retning.