Utseende:
Da jeg fikk se de første bildene av Nexus One må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet. Når jeg nå har fått sett og brukt den i virkeligheten har inntrykket derimot endret seg. Telefonen fremstår meget solid bygget og ikke så rent lite eksklusiv. Fronten er dekket av en stor skjerm med en ramme av mørkegrått metall. På baksiden finner vi litt mørkere teflonbelagt plast delt på tvers av en stripe metall som henger sammen med rammen på forsiden. Hele telefonen er ca. like tykk som en vanlig kulepenn (litt tynnere enn en iPhone) og ligger godt i hånden. Av knapper og tilkoblinger finner vi på toppen en på-knapp ved siden av 3,5mm-utgangen til hodetelefoner og volum opp/ned på venstre langside. Under skjermen på fronten finner vi 4 berøringsfølsomme knapper og den sedvanlige styrekulen. Lader- og datatilkobling sørges for med en micro usb-utgang på bunnen av telefonen.

Det har vært noen rapporter på nettet om folk som har opplevd å få støvkorn inn på skjermen sin, men jeg har ikke merket noe til dette på mitt eksemplar ennå. Jeg holder uansett et øye med det og oppdaterer artikkelen her etter å ha hatt den litt lenger.

Spesifikasjoner:
Spesifikasjonene på Nexus One er de beste vi har sett på en Android-telefon hittil. Kommunikasjonsmessig finner vi selvsagt super-3G og wlan (med støtte for 802.11n-standarden) mens GPS, aksellerometer og kompass sørger for at den også kan hjelpe deg med å finne veien. For å styre lysstyrken på skjermen automatisk finnes det en lyssensor og på baksiden sitter det en ekstra mikrofon som brukes til å fjerne bakgrunnstøy under samtaler. For å få alt dette til å gå rundt har telefonen en prosessor som kjører på 1 GHz og alt vises frem på en nydelig 3,7-tommers AMOLED-skjerm med 480×800 pixlers oppløsning til rådighet. Spesifikasjonsmessig er det kun HTCs egen Windows Mobile-baserte Touch HD2 som kan konkurrere, selv om det for ordens skyld bør nevnes at Motorola Droid/Milestone har bittelitt høyere oppløsning med sine 480×854 pixler.

Kameraet finner vi på toppen av bakdekselet. Det tar bilder med 5 megapixler og har en liten led-blitz til å hjelpe seg i mørke omgivelser. Som mobilkameraer generelt er det ikke i nærheten av hva et skikkelig kompaktkamera kan få til, men kvaliteten er mange hakk over min tidligere telefon, T-Mobile G1. Ting som hvitbalanse takles helt greit av automatikken og den raske prosessoren gjør at det går kort tid fra man trykker på utløseren til bildet er tatt. Video tas opp med en oppløsning på 720×480 og gir slett ikke dårlig kvalitet, klart det beste jeg har sett på en Android-telefon hittil.

Programvare:
Programvaren på Nexus One er Android 2.1, den nyeste versjonen av Googles mobil-os. Endringene fra tidligere versjoner av Android er små, de tydeligste forandringene er muligheten for animerte bakgrunner, nytt galleri og at alle tekstfelt nå kan fylles inn med stemmen i tillegg til tastaturet. Denne stemmegjenkjenningsfunksjonen fungerer dessverre foreløpig kun på engelsk, men der fungerer den til gjengjeld veldig godt. Det er lov å håpe at dette blir tilgjengelig på norsk etterhvert også, men det er neppe på toppen av prioriteringslisten til Google akkurat nå.

Galleriet har fått seg et kraftig løft fra tidligere versjoner og ser veldig tiltalende ut. Musikk-applikasjonen er derimot den samme gamle. Den fungerer helt greit til det den skal, men den ser unektelig litt gammeldags ut. Andre synlige endringer fra tidligere versjoner av Android er mest kosmetiske, men alt i alt virker systemet mer modent nå enn i sine tidligere utgaver. Den kraftige prosessoren gjør også at alle operasjoner går unna i en fei, selv om man har flere programmer kjørende samtidig. Nettleseren har også fått en liten oppfrisking og er fortsatt en av de aller beste nettleserne tilgjengelig på noen mobiltelefon.

Tilgjengelighet
Nexus One er foreløpig egentlig kun tilgjengelig for kunder i USA, Storbritannia, Singapore og Hong Kong gjennom Googles egen nettbutikk. Hvis man vil bestille til Norge kan man, som jeg gjorde, benytte seg av en proxy-server i USA og få telefonen sendt til f.eks. en jetcarrier-adresse. Dette fungerte helt fint for meg, og fra bestillingen ble gjort til jeg hadde telefonen i hånden gikk det en uke (6 dager hvis ikke Posten hadde brukt like lang tid fra terminalen i Oslo til Grønland postkontor, 1 døgn, som FedEx brukte fra Indiana til New Jersey). Ulempen med dette er selvfølgelig at man mister beskyttelse av norsk forbrukerkjøpslov og det blir en del ekstraarbeid hvis det skulle oppstå feil som dekkes av garantien. Google har sagt at de vil åpne butikken sin for kunder i flere land om ikke så lenge, men de har ikke gitt noen dato for når nordmenn kan bestille direkte.

Konklusjon:
Undertegnede er, og har lenge vært, en stor fan av Android. Min forrige telefon var en T-Mobile G1 som jeg var veldig fornøyd med, så overraskelsen bør derfor ikke være veldig stor når konklusjonen i denne testen er positiv. Nexus One viderefører alle Androids gode egenskaper og takket være den raske prosessoren gjør den det raskere enn noen annen telefon på markedet i dag. Skjermen er skarp og klar med god respons og lyden er god under samtaler. Hvis jeg skal finne noe å trekke for så kan det nevnes at den automatiske justeringen av skjermens lysstyrke ikke alltid reagerer bra nok, noe man kan håpe blir fikset i en senere oppgradering.

Akkurat nå er dette den ultimate Android-telefonen og, for meg, den beste telefonen man kan få kjøpt i dag. Som webutvikler i Dagbladet.nos utviklingsavdeling er en av de største styrkene ved Android systemets relative åpenhet. Når jeg legger ut en applikasjon (som f.eks. DB.no weather widget) på Android Market er den umiddelbart tilgjengelig for nedlasting av brukere i hele verden. Hvis jeg vil legge inn en spesiallaget rom fra xda-developers er heller ikke det noen stor sak. Telefonen er i utgangspunktet låst for sistnevnte, men Google har gjort det forholdsvis enkelt å låse opp for de som ønsker det i motsetning til visse andre produsenter av tastaturløse smart-telefoner.